Jeg er nok ikke den eneste som tilbringer kvelden før med strykejern på linskjorta...
Bunaden er tatt frem og luftet, blankpusset sølv, nypussa sko. Å, det er så mye rynker på den skjorta...
Før var jeg prektig og strøk linskjorta etter alle kunstens regler, det tok massevis av tid og ble så fint som bare det - i ett minutt. For lin er lin - det skrukker. Først stryker jeg skjorta på vranga, og før jeg får vrengt den, er den jo skukkete igjen. Innen jeg får den på - enda mer skrukker. Og når jeg endelig har fått sæla på og vridd meg inn i bunaden, og fått på søljene - ja da er det jo nesten tilbake til start - skrukkete som bare det. Så nå har jeg lært i livets skole - jeg bare durer over med strykejernet - så ermene ser bra ut, og litt oppe på skuldra. Blir så fint så - tar fem minutter. Ingen ser forskjell.
Det er Romeriksbunad jeg har. Det er tante som har brodert den til meg. Det er litt ekstra stas med bunad da - alle timene tante har sittet og brodert så vakkert, til meg, jeg blir rørt bare jeg tenker på det, det er en skatt.
Fru Storlien har forresten skrevet et flott innlegg om bunader her - les det!
[ Jeg har noen lesere fra Sverige og Danmark også: I morgen er det altså Norges nasjonaldag. Da trekker vi i finstasen, gjerne bunad hvis man har, og feirer så godt vi kan, alle mann. Det er en stor dag - og det bør helst ikke regne! ]
I går startet Blomekrans-KALen. Jeg er godt i gang. I kveld, mens Margaret Berger sang Norge til finalen i Eurovision Song Contest, innimellom skjortestrykngen, strikket jeg første raden med blader. Tror det blir fint, jeg.
Ønsker alle en riktig fin og tørr 17. mai! Hurra!
